skip to main |
skip to sidebar
Jeg har fullført min aller første vott og jeg føler jeg er på vei et sted. Jeg overser glatt at det var tidenes letteste votteoppskrift, for bare to måneder siden var alt jeg hadde fullført pulsvanter og lue på gefuhlen. Nå forstår jeg lette oppskrifter tilogmed!
Den aller lengste timen er den siste før det er helg. Bare et kvarter igjen føles uendelig lenge, selv når emnet er så spennende som det er (reiselitteratur).
Betyr det at jeg har gledet meg til å prøve og lage eplemuffins i en uke at jeg har blitt voksen? Og når jeg gleder meg til å få besøk så jeg kan servere de til noen? Jeg satser på at det bare er forbigående høst-galskap. :-)
To barn, seks voksne og fire kilo kjøtt = vellykket søndagsmiddag. :-D
Når været er trist og man ikke har noe å gjøre, funker det fint å dra på jobb-besøk hos venner. Det skader ikke at man får servert mat, kaffe og tidenes beste sjokolade heller. :-)
Jeg fikk oppskrift i posten og kunne ikke vente med å teste. Nesten fem garnnøster senere har man det som forhåpentligvis blir en tøffel etter sammensying og en omgang i vaskemaskinen. At den skal kunne passe noen ser tvilsomt ut for øyeblikket, foten i str 39 vedlagt som størrelsesforhold tatt i betraktning. Noen som kjenner en person med én (gedigen) fot? Jeg vet ikke om dette frister til gjentakelse, hihi.
