Litt stolt

På den ene siden er jeg litt stolt, og på den andre viser det kanskje hvor ofte/lenge jeg frekventerer dette stedet. Men jeg har i allfall for lenge siden (flere uker, minst. En måned?) lært å sette mine egne sprøyter. Bare de som settes subkutant i denne omgang (dvs rett under huden, gjerne på magen), men hvem vet. Holder de meg her lenger nå kan jeg snart vikariere som sykepleier. Angående denne sprøyten; På sykehuset tror de man trenger blodfortynnende om man ligger/sitter mye på ræva for å ikke få blodpropp. Jeg tror en god del folk der ute som ligner litt på meg er levede beviser på det motsatte.

(Og ja, sprøyta ligger oppå to ulike Nintendo DS. Jeg har gode venner som låner bort underholdning så jeg ikke skal fly på veggene her. Over seks uker and counting...)

Middag

Hva skal du ha til middag i dag? Min er ingen overraskelse og jeg vet akkurat hva den inneholder. Og jeg tør vedde på at din ikke lukter muggen morsmelkerstatning om du er så uheldig at du søler litt. Om jeg høres bitter ut er det fordi det tar krefter å holde humøret oppe og nå er jeg for sliten. Men galgenhumoren blir aldri borte, den bare gjemmer seg litt for øyeblikket. Bare vent til neste gang! (Jeg skal prøve å gjøre det oftere igjen, jeg er bare litt for dopa til å komme på interessante ting om dagen. Lovlig dopet dog, dette er for kjipt til å gidde å gjøre seg til kriminell for, virkelig).

To sek for Michael