Den følelsen

Man har en stille stund helt for seg selv og får et lite glimt av noe som ville vært om man gikk en annen vei, tok et annet valg en gang for ikke alt for lenge siden. Hva om det ikke går an å komme seg inn på den veien igjen? Hva om man ikke vil videre på denne? Man sitter kanskje for behagelig til å gjøre noe med det, men innimellom sniker kanskje og hva om seg frem. Det er da jeg føler for å kle på meg, plugge i ørepropper med en ny soundtrack til livet og bare gå, vandre gjennom gatene etter den etterlatte veien. Men siden jeg er mørkredd og redd for det ukjente skjer det aldri, for trangen etter dette andre kommer alltid på natten.